Jubileumsfeiring på torget - se filmene

Var du ikke på Kolbotn på nyttårsaften under jubileumsmarkeringen? Her kan du oppleve noen videoglimt og lese ordførerens nyttårstale.

nyttaarsfeiring_311214_paa_torget_i_kolbotn_sentrum.jpg
Foto: Espen Ødegård

Vårt 100-årsjubileum startet på nyttårsaften med stort fakkeltog fra Sentrumsbygget og til Jan Baalsruds plass. Her fikk du høre ordføreren offisielt åpne jubileumåret, kongens tale, Oppegårdsangen og til slutt et fantastisk musikkfyrverkeri.

Se video av Folkefesten.  Varer ca. 4. minutter.

Se også filmen laget av Eventteknikk. Varer ca. 2,40 minutter

Nyttårstalen fra ordfører Ildri Eidem Løvaas

Kjære medborgere og gjester – velkommen til starten på Oppegård kommunes 100-årsjubileum og gratulerer!
 

Vi har nettopp sett et sveip gjennom kommunens 100-årige historie. Og mye har skjedd i løpet av disse 100 årene, både i Oppegård og samfunnet for øvrig.

1. juli 1915 ble Oppegård skilt ut fra Nesodden. Da Harald Johnsen ble valgt som Oppegårds første ordfører hadde det gått nesten 20 år siden det første initiativet ble tatt for å løsrive Oppegård. Den gangen ble en sammenslåing med Aker eller et løsrevet Nordstrand diskutert. En annen mulighet var en sammenslåing med Nordby og Ås. Men slik gikk det altså ikke, Oppegård ble en egen kommune. Selv om den fra starten var liten og hadde store utfordringer, ble kommunen over tid et godt sted å bo.

Folketallet har økt betydelig siden 1900 da vi var 571 innbyggere. På 60-tallet var veksten på svimlende 6 % i året og man passerte 10 000 innbyggere. Nå er vi ikke så langt unna 27 000.

I dag tar vi lett for gitt mange ting som vi ikke hadde før. Noen glimt fra de første årene av den selvstendige kommunen Oppegård kan gi et perspektiv på utviklingen:

  • I 1911 kom telefonen til Oppegård. Sentralen sto hos kjøpmann Emil Hansen på Sætrehøyden i Oppegård syd. Han var for øvrig min bestemors fadder i 1904.
  • I 1915 kom det første e-verket til Oppegård. Ved Gjersjøelva fikk Ljansbruket strøm til driften av bruket.
  • I 1917 kom det elektriske lyset til Oppegård og det første private huset som fikk installert elektriske lamper var Tårnhuset her på Kolbotn.

Da som nå skulle samfunnsfunksjonene bygges, og historien viser at vi fortsatt i dag er opptatt av mange av de samme oppgavene. Men i starten var dugnadsånden og den frivillige innsatsen den dominerende kraften.

Det var for eksempel vellene som blant annet sørget for elektrisk veibelysning i starten. Og for ca. 100 år siden engasjerte Kolbotn velforening og Ormerud nybyggerforening seg i arbeidet for bedre togforbindelse gjennom kommunen. Oppegård vels dugnadsinnsats på midten av 50-tallet resulterte i et vanntårn. Herreklubben Landstormen tok initiativ til etableringen av Oppegård Sparebank i 1917, sto bak sosiale tiltak og arrangerte kommunens første 17. maitog. Øståsen menighet var tidlig ute med å starte barnehage i Oppegård.

Oppegård sanitetsforening ansatte i 1915 selv en sykepleier som jobbet i kommunen. Sanitetsforeningen startet blant annet også spedbarnskontroll. I 1922 ansatte kommunen sin første sykepleier, søster Elise Pedersen.

Idrettslagene var tidlig i gang, Oppegård idrettslag i 1907 og Kolbotn idrettslag i 1915. Så kom speiderne, kor, korps og samfunnshusene og mange flere.

I kommunens begynnelse var det Ljansbruket med tømmerhogst og sagbruksvirksomhet som var den største arbeidsgiveren. På 20-tallet var jernbanen største arbeidsgiver med 80 ansatte. På 70-tallet ble Mastemyr området for næringsutvikling. Kjente internasjonale virksomheter som Kodak, Volvo, Unitor, Bosch og IBM etablerte seg der. I 1988 var IBM den største arbeidsgiveren i kommunen med 1200 ansatte. I dag er det kommunen selv som er den største arbeidsgiveren – for alle de som gir oss gode barnehager, skoler, omsorgstjenester, fritidstilbud, veier, vann og avløp; for å ha nevnt noe.

Kommunen har gjennomgått store endringer og er i dag et moderne samfunn i randsonen av hovedstaden. Historien viser at vi er der vi er i dag, fordi de før oss har hatt visjoner og vilje til å ta initiativ og ta i et tak til beste for hele lokalsamfunnet. Og nettopp visjoner er en av grunnene til at vi i dag kan møtes her på torget i et moderne Kolbotn sentrum med kulturhus, boliger og handel.

Gjennom jubileumsåret vil vi finne mange spor til vår identitet. Vår historie er den samme kulturarven vi alle har, og heri ligger kanskje noe av forklaringen på den sterke lokalpatriotismen – på «oppegårdånden» - på at Oppegård er et sted å elske. Skal «oppegårdånden» bestå, må vi velge å ta vare på den og pleie den. Hver eneste en av oss. I den gode oppegårdske ånd vil utallige frivillige by på sin egenart i 2015. Det blir både store og små markeringer. Og noe for absolutt enhver smak. Men det åpner seg noen utrolige muligheter for oss alle til å bli bedre kjent med kommunen – særlig hvis vi velger å delta på noe vi ellers ikke ville valgt.

Vi kan allerede se resultater av denne markeringen. Boken «Oppegård blir til», som ble utgitt før jul, er blitt en fantastisk bok om Oppegård. Og i kveld innleder vi offisielt jubileumsåret med høytidelighet og festivitas.

Jeg vil takke alle dere som har bidrar til å gjøre denne markeringen og jubileumsåret minneverdig!

For året som kommer har de fleste av oss forventninger og håp. Vi ønsker oss kanskje ikke de store forandringene, men håper på en kjent og kjær hverdag, ikke altfor mange bratte bakker - og kanskje satser vi på å gjennomføre et nyttårsforsett eller to.

Men uansett hvordan 2015 blir, så blir det et festår her i Oppegård når vi gjennom hele året skal markere og feire at det er 100 år siden vi ble en kommune.

Til slutt vil jeg ønske hver især en trivelig nyttårsfeiring – og et godt nytt år hvor vi treffes igjen på jubileumsmarkeringene!

Ildri Eidem Løvaas
ordfører

ikon_nyhetsbrev.jpg

ikon_gavekort.jpg

ikon_ebillett.jpg

Har du tid til å svare på vår markedsundersøkelse?