Benny Borgs hyllest til Erik Bye får utsøkt uttrykk i Borgs egen varme stemme og gitarspill. Han forsøker seg ikke som Bye-kopi, men skaper sitt eget musikalske rom i Byes univers. For artisten Benny Borg har livets eventyr svingt mellom vemod og glede, noe som kommer til utrykk i både det såre enkle og det lune humoristiske.

Her er ingen effekter, ingen storslått scenografi, men kun Benny Borg, gitaren og en barkrakk. Det er også alt som skal til. I upretensiøs fortellerstil byr han også opp til allsang; ikke så underlig ettersom mange av sangene hører til den mangfoldige Norske viseskatten. I løpet av forestillingen viser Benny seg som visesangeren, tekstformidleren, historiefortelleren og kort sagt som den allsidige og fleksible kunstneren han er.